Prevensjonsmidler

Samleie er noe de aller fleste har, og er en utrolig naturlig ting. Sex er jo den letteste måten å få barn på, og før fikk man barn i 16-20 års alderen. I dag er det vanligere å vente med å ville få barn, men det betyr ikke at folk slutter å ha samleie. Derfor har vi mange forskjellige alternativer for å prøve å forhindre graviditet, men det kan være vanskelig å vite hvilket og hvordan man skal bruke de ulike prevensjonsmidlene og det skal jeg snakke om i dette blogginnlegget.

Før jeg begynner å forklare om de ulike prevensjonsmidlene kan det være greit å forklare hva prevensjon er.  Prevensjon er noe man bruker når man skal ha samleie, for å forhindre å bli gravid eller for å beskytte mot seksuelle overførbare sykdommer. Hva slags prevensjon en person bruker er opp til de ulike personenes behov og ønsker. Dette er fordi det er ulike fordeler og ulemper med hvert prevensjonsmidler, og derfor er det viktig å finne det som fungerer best for deg selv.

Kondom er et populært prevensjonsmiddel. Dette kan komme av at det er utrolig lett å få
tak i en kondom for begge kjønn, ofte kan man få de gratis på forskjellige nettsider og helsestasjoner. Kondom er også en av de få prevensjonsmidlene som forhindrer både overførbare kjønnssykdommer og graviditet. Men som alle prevensjonsmidler er det ikke en 100% garanti for at man ikke blir gravid, og en kondom kan sprekke. Derfor for å å være mer på den sikre siden kan det være både lurt å sjekke papiret på utsiden av kondomet, for å sjekke etter hull eller rifler, men den kan fortsatt sprekke under samleie. Kondom består av tynn gummi som skal rulles ut på erigert penis, før samleie. Her kan det være lurt å holde på tuppen av kondomet når man trekker kondomet på penis, for at det ikke skal komme luftblære, som kan øke risikoen for at den sprekker. Kondomet skal sitte på hele samleie for å hindre sæden i å komme inn i skjeden. Setter man den bare på når mannen får utløsning kan det være en viss sjanse for at mannen har skilt ut sædceller fra urinrøret og dette kan føre til graviditet. Etter utløsning trekker man penis og kondomet ut.4593273e02373cff82e26e88cfd1e4af,62,37

Det eneste prevensjonsmidlet som forhindrer seksuelle overførbare sykdommer 100% er99512 kondom, men femidom forskes fortsatt på om den beskytter mot kjønnssykdommer. Grunnen til at kondom og kanskje femidom forhindrer seksuelle overførbare sykdommer er at det er et lag som skiller penis og vagina, som gjør at disse ikke direkte har kontakt.  Femidom har samme funksjon som et kondom bare at den skal brukes på jenta. Den kan nesten kalles for en kondom for kvinner. Femidom er en pose med en ring i den ene enden. Den siden posen er tett plasserer man lengst inn mot skjeden, og ringen skal henge utenfor skjedeåpningen. Bruker man både denne og kondom riktig er dette to gode alternativer for prevensjon.

P-Piller er et veldig sikkert prevensjonsmiddel, men selvfølgelig ikke 100%. Pillen kan også kontrollere mensen ettersom den inneholder kjønnshormonene østrogen og gestagen. Dette gjør at en gang i blant kan du hoppe over mensen en gang hvis det ikke helt passet seg denne måneden. Flere får også mindre smerter og blødninger av p-pillen. Mange jenter kan bruke denne, men det er en mulighet for å få blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Mange vil i starten kjenne noen små bivirkninger som ømme pupper og kvalme, men dette er veldig vanlig i starten. Hvis ikke disse går over burde en kanskje vurdere bytte merke. P-pille er jo en type pille som du skal ta, og hvor lenge du skal ta den uten pauser avhenger veldig av merke. De forskjellige merkene har også forskjellige bivirkninger og noen p-piller fungerer bedre på noen enn andre. Derfor er det lurt å snakke med lege før du begynner på p-pillen. Funksjonen til en p-pille er jo å beskytte mot graviditet, dette gjør den fordi østrogen og gestagen forhindrer egget i å løsne fra eggstokken . Slimet i livmoren blir også seig slik at det blir vanskeligere for sædcellen å komme gjennom.

Noe som er veldig likt som p-pillen er p-ringen. Denne fungerer på litt samme måte, P-ringbortsett fra at det er en liten ring, som man setter opp i vagina og har den der i tre uker. Denne har også østrogen og gestagen som den tilfører kroppen. Ettersom den blir tilført i vagina trenger man en mindre dose av disse stoffene, som gjør at det er mindre  bivirkninger. Denne gjør at man får mer regelmessig mensen, beskytter mot graviditet, mindre smerter og blødninger. Noen som er mer positivt er at man ikke trenger å huske på å ta en pille hver dag, men derimot er det viktig å bytte den på riktig tid, for at den skal beskytte.

P-plasterP-Plaster er også den samme greia, her er det ett plaster hvor limet inneholder hormonene. Dette plasteret skal sitte på i en uke og etter tre uker skal du gå en uke uten. Ettersom at det nesten er det samme som p-piller har de mye av de samme fordelene og bivirkningene.

Minipille, p-stav og p-sprøyte er ganske like, bare med ulike former. Alle disse inneholder hormonet gestagen og altså ikke østrogen. Gestagen sørger for at slimet i livmorhalsen blir tykt slik at det blir vanskelig for en sædcelle å komme seg gjennom. Den gjør også slik at det blir vanskeligere for egg å feste seg til livmorveggen. Disse pillene gjør at mensen ofte blir veldig uregelmessig men ettersom den ikke har østrogen er sjansen for bivirkninger mindre, og man øker ikke sjansen for visse sykdommer, som blodpropp.

P-stav-2-stk-e1450607520749
P-stav

P-staven er som en liten fyrstikk som du plasserer i armen, mens p-sprøyten er en sprøyte du må ta hver tredje måned hos legen. Derimot er minipillen ganske lik p-pillen, bare uten østrogen, så hvis du har en stor sjanse for å få blodpropp er det et bedre alternativ enn en p-pille ettersom det øker sjansen.

Spiraler laget av plast og kan se litt ut som en krok. Denne skal settes inn i livmoren og dette må gjøres av lege. Det er vanlig at kvinner prøver andre prevensjonsmidler før de går over på spiralen, fordi det ofte kan være litt trangt hos unge kvinner. Når man har satt inn spiralen kan den vare opptil 5 år, men dette avhenger litt av merke du velger. Det finnes to forskjellige typer spiraler det ene er hormonspiral. Denne skiller ut hormonet gestagen som gjør at det blir vanskelig for sædcellene å komme frem til eggene, og hos noen kvinner kan den hindre eggløsning. Ofte gir denne mindre blødninger og smerte, men den kan også endre blødningsmønsteret som gjør at du faktisk kan slutte å blø helt eller blø mer regelmessig. Den andre typen er kobberspiral. Denne forhindrer sædcellen til å komme opp til egget. Ettersom det ikke finnes hormoner i denne vil man både ha eggløsning og menstrasjon. For noen kan kobberspiralen øke både blødning og smerter. Begge typene av spiralene funker bra mot graviditet.

Over ser du noen ulike forslag på populære prevensjonsmidler. Det står litt om funksjon, fordeler og ulemper, men det kan jo fortsatt være vanskelig å velge hvilken man burde bruke. Kanskje det er lurt å prøve seg litt frem for å finne den som passer best for deg? Men for å gjøre det litt lettere har jeg laget en statistikk og et diagram basert på tallene fra tidsskriftet.no. Dette er prevensjons bruken for kvinner mellom 20-24 i 2005. Disse tallene er oppgitt i prosent.

Skjermbilde 2017-04-26 kl. 18.41.17Skjermbilde 2017-04-26 kl. 18.48.05

Over er det nevnt mange typer prevensjonsmidler, men fortsatt er det mange som velger prevensjonsmetoder  som er lite nyttige. Ett eksempel på dette kan være noe man kaller for “hoppe av i svingen” Dette er en metode som går ut på at når gutten kjenner han får utløsning trekker han seg ut av jenta. Slik at han ikke skal få utløsning inni jenta. Dette er lite nyttig fordi det er mulighet at det kommer sæd ut før utløsningen også.

Om man skal være uheldig at kondomen sprekker eller noe annet kan man ta noe som kalles for nødprevensjon. Dette er nesten som en p-pille bare at den har mye større doser. Denne pillen må tas innen 72 timer etter sist samleie. Denne pillen forstyrrer slimhinnen i livmoren for at egget ikke skal klare å feste seg, i tillegg forsinker den eggløsningen. Denne pillen er ikke sikker og den kan komme med bivirkninger som er en påkjenning for kroppen. Helst burde man unngå å bruke nødprevensjon, og som man hører i navnet er de kun for nødstilfeller.

Samleie er noe veldig mange har, og mange har det også uten ønsker om barn. Da burde man bruke en form for prevensjon. Det finnes utrolig mange forskjellige typer prevensjon, og hvilken man bruker avhenger fra person til person. Det kan være vanskelig å vite hvilken man skal bruke, og ofte kan det være lurt å snakke med leger. Noen type for for prevensjonsmetoder er lite nyttige og man bør holde seg til prevensjonsmidlene. Er man uheldig og at prevensjonen svikter kan man ta noe som heter nødprevensjon. Denne burde være noe man helst unngår ettersom det har en del påkjenning for kroppen.

-Tuva

Kilder:

Trigger 10

Sex og Samfunn.no

tidsskriftet.no

Fossile brensler

Kull, olje og gass. Tre energibærere som vi har mye nytte av i dag. Felles for alle tre er at de alle har fellesnavnet fossile brennstoff, og at de stammer fra organismer som levde for millioner av år siden. Organismene hentet energi fra sole mens de levde, solenergien ble lagret i de kjemiske forbindelsene i organismene da de døde. Man kan da si at hvis man brenner fossile brensler, så bruker man egentlig oppsamlet gammel solenergi.

Kull finner man der det tidligere har vært store skogområder.Da de døde ble de delevis begravet i myr og sumpområder. Når plantene ble delevis begravet resulterte det i at det ikke ble fullstendig brutt ned, og i stedet ble omdannet til torv. Etterhvert døde flere trær, og gradvis ble det dannet tykke lag med torv og disse lagene ble begravet dypere og dypere under bakken. Under bakken ble torven omdannet til kull. Trærne og planetene kan ha vært så mye som 300 millioner år gamle.

olje-og-gass

Prossesen for hvordan gass og kull blir dannet ligner veldig på hvordan kull blir dannet. Døde havorganismer som levde for flere millioner år siden sank til bunnen og ble fanget i leire og slam. Dette forhindret organismene å råtne som normalt og ble i stedet omdannet til noe som heter leirestein. “Leirestein som inneholder organisk materiale blir kalt kildebergart”[1] Kildebergarten blir presset legre og lengre ned i havbunnen og med økt press og økt temperatur blir leiresteinen omdannet til olje. Olje er lettere enn vann, og vil etterhvert flyte oppover. Det er tette lag med bergarter som forhindrer oljen å stige lengre oppover.

De fossile brenslene vi har er ganske like, spesielt med hvordan de blir dannet. De blir alle dannet av organismer som levde for millioner av år siden. Serien “Kraftskolen” gir et godt innblikk til hvordan de ulike energikildene og bærerne  fungerer, så jeg anbefaler å se de ulike videoene, men ettersom dette blogginnlegget er angående fossile brensler har jeg satt inn denne videoen under:[2]

[1] http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

Fossile brensler er noe vi kaller ikke-fornybare energikilder. Det vil si at det ikke fornyer seg selv når vi har tømt oljefellene. Det tar flere millioner år for olje, gass og kull å fornye seg selv. Det blir fortsatt dannet fossile brennstoff i dag, men grunnen til at vi ikke regner det som fornybare energikilder er fordi vi mennersker bruker olje, kull og gass raskere enn det blir laget på nytt. Fokuset på ting som hydrogen er stort, som en mulig løsning, den dag Derfor er det mange land og organisasjoner som ønsker å finne nye måter vi kan utnytte energi på. Man ønsker ikke å bli sittende igjen med ingenting, den dagen olje, kull og gass tar slutt.

Norge er et av mange land der olje og gassproduksjon er vesentlig, vi er et av verdens rikeste land og disse pengene kommer fra oljeproduksjonen vår. Her i Norge er vi veldig obs på hvordan vi bruker oljen vår, hvem som kan utvinne den, hvem som kan kjøpe den og hvor pengene vi tjener på olje skal gå. Oljefondet er noe den norske regjeringen har laget, for å forsikre at oljeprodusjonen skal lønne seg, ikke bare i dag, men også for fremtidige generasjoner. Årlig har staten kun mulighet til å bruke 4% av oljefoldet, dette sikrer Norges økonomi i mange år etter at oljen en dag tar slutt. Oljefondet har en egen nettside med svar på alle mulige spørsmål man har angående fondet. Jeg har linket til en video som enkelt forklarer formålet, forvaltningen og historien til oljefondet.[3]

//players.brightcove.net/2821697658001/HyjqVofa_default/index.html?videoId=4119230117001

Ganske simpelt så er oljefondet til for at staten skal sette oljepengene på riktige steder, og at man skal forsikre fremtidige generasjoner med økonomisk stabilitet, selvom oljen da eventuelt har tatt slutt.

Olje, kull og gass er også ikke miljøvennlig. I dag bruker man fossile brennstoff som last ned (14).jpgdrivstoff til transportmidler i Norge. I resten av verden bruker man det også til oppvarming av hus og til å lage elektrisitet. Man bruker også fossile brennstoff (olje) til å lage plast, det er en billig prosess og man kan lage utrolig mye forskjellig type plast. Derfor lønner det seg for bedrifter å bruke plast i stedet for, for eksempel, glass. Det dumme med plast er at det bruker flere tusen år på å brytes ned i naturen, og dermed blir skadene på miljøet og på dyrelivet er store. Når plasten ikke brytes ned blir den heller liggende, liggende på turstier i Finnmark eller flytende i Atlanterhavet. Spesielt dyrelivet i havet har blitt rammet hardt av den overflødige plasten. Mange setter seg fast i den, og siden den ikke brytes ned, så dør dyrene fortere enn de blir kvitt plasten. Det har også nå nylig vært en sak angående en syk Sotra-hval som måtte avlives, og derretter ble undersøket av forskere. Resultatene var så sjokkerende at de skapte oppsikt i hele verden. Forskere fant hele 30 plastposer i magen på hvalen.[4]

plast

(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/syk-sotra-hval-hadde-30-plastposer-i-magen/a/23913888/)

Plast blir laget av det fossile brenselet olje, og jeg har allerede vært borti hvordan plast har store konsekvenser for miljøet. Når man utvinner olje så har det også store konsekvenser for miljøet. Den største risikoen og faren med olje er klimagasser. Klimagasser er stoffer som CO₂, metan o lystgasser, disse gassene bidrar til klimaendringer og drivhuseffekten. Når konsentrasjonen i atmosfæren blir større så slipper ikke varmen ut på samme måte som tidligere, og dermed øker temperaturen på jorda. Klimaendringene er menneskeskapt, og det har med det økte CO₂-utslippet vårt å gjøre. [5]chart.png

CO₂ er jo klimagassen “karbondioksid”, det består av ett karbonatom og to oksygenatom. CO₂ er en av klimagassene vi har her på jorda, og som tidligere sagt så er klimagassene med på å skape drivhuseffekten. Drivhuseffekten er når varmestrålingen fra sola ikke slipper ut av atmosfæren og blir sendt tilbake til jordas overflate. Det er disse klimagassene i atmosfæren som fanger opp gassmolekylene fra sola og sender de tilbake til jorda. Drivhuseffekten og klimagassene er nødvendig for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder se normal (15°C), men nå som klimagssutslippet øker, blir mer og mer av gassmolekylene fra sola fanget i atmosfæren, og dette fører til at jorda varmes opp. Som i et drivhus.[1]

sørens billede

(http://grontransport.blogspot.no/)

Et annet ord for fossile brennstoff er hydrokarboner. Tidligere har vi skrevet blogginnlegg om dette temaet, og har da sagt at hydrokarboner er stoffene olje, gass og kull. Olje, gass og kull er da som sagt døde organismer som ble begravet for millioner av år siden. Når man snakker om hydrokarboner snakker man jo om organisk kemi, altså stoffer som inneholder atomet karbon. Stoffet karbon er det som linker olje, gass og kull med organisk kemi.

Her er linken til bloginnlegget om hydrokarboner: Hydrokarboner

 

 

Kilder:

[1] Trigger 10, s.210-225

[2] http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

[3] https://www.nbim.no/no/

[4] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/syk-sotra-hval-hadde-30-plastposer-i-magen/a/23913888/

[5] http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimagasser/

[6] https://snl.no/r%C3%A5olje

-Sofie