Naturfags prøve

organisk kjemi: tidligere trodde man at noen molekyler bare kunne lages levende planter og dyr. læren om disse kjemiske forbindelsenekalte man organisk kjemi.

Hva er hydrokraboner, hydroksyler, karboksyler og karbohydrater?

hydrokarboner er organiske stoffer som består av hydrogenatomer og karbon.

hydroksyler er alkoholer som f eks: butanol, metanol eller pentanol.

karboksyler er forskjellige syrer som f.eks: maursyre, smørsyre osv…

karbohydrater er forskjellige matvarer som f.eks grov brød, ris eller sjokolade.

hvor finner man hydrokarboner, hydroksyler, karboksyler og karbohydrater?

man finner hydrokarboner i enkelte sorter plast, skismøring, parafin, propangass og vaselin.

hydroksyler finner man i alkohol varer som for eksempel butanol, etanol, propanol osv….

karboksyler finner man i syrer som for eksempel eddiksyre, metansyre og linolensyre osv…

karbohydrater finner man i energirike varer som for eksempel ris, grovt brød som er langvarige og kortvarige produkter som sukker og søtsaker som sjokolade.

navnsetting:

antall karbonatomer i rekke forstavelse
1                                                       met-
2                                                       Et-
3                                                       prop-
4                                                       but-
5                                                       pent-
6                                                       heks-
7                                                        hept-

først tell antall karbon eksempel: 2 karboner som blir da Et-

deretter ser du hvor mange bindinger det er er det enkeltbinding blir det alkan som får endingen -an. er det minst   en dobbeltbinding, er det alken som får endingen -en. er det minst en trippelbinding, er det en alkyn som får endingen -yn.

kjemiske formler på hydroksyler, karboksyler, hydrokarboner og karbohydrater.

Eksempel:

dette her en strukturformel og som er en alkohol fordi den ender med OH. det er ingen dobbelt eller triplletbindinger og i tilleg til at det er en karbon som blir met- og ending med an fordi den har enkeltbindinger som blir metan og i tillegg hydroksyl type som man ser på OH som er en alkohol type som blir da metanol og da vil kjemiske formelen være ch3OH.

hvordan skille forskjellige hydroksyler fra hverandre=

vi har forskjellig type alkoholer og noen av dem er Metanol, Etanol, propanol, butanol, pentan-1-ol.

kjemiske formelen for Metanol er ch3OH og fargen er blank og lukter ingenting og har gjennomsiktig flammer.

kjemiske formelen for Etanol er c2h5OH og fargen på etanol er rød og lukter som neglefjerner og brennbarheten er gjennomsiktig men litt oransj.

kejmiske foormelen for propanol er c3h7OH og fargen på propanol er blank og lukter lett neglefjerner og brennbarheten er store flammer.

kjemiske formelen for Butanol er c4h9OH og er blank og lukter som antibiotika og brennbarheten er raske flammer og bølger i flammen.

kjemiske formelen for pent-1.OL er c5h11OH og er blank og lukter som avføring og er ikke brennbar i det hele tatt.

Noen dagligdagse navn på karboksyler som for eksempel eddiksyre, smørsyre, maursyre, metansyre, Etansyre osv…

Glukose:

alt som slutter med “ose” er det karbohydrater.

alkaner=

der alle karbonatomer er bundet sammen med enkeltbindinger. alle alkaner har navn som slutter på navnet -an.

alkener=

alkener er en gruppe umettede hydrokarboner med minst en dobbeltbinding i karbonskjelettet.

alkyner=

alkyner er minst en trippelbinding i molekylet.

navn på ulike syrer:

metansyre er maursyre

etansyre er eddiksyre

butansyre er smørsyre

propansyre er konserveringsmiddel

hva er konvalent binding?

konvalent binding er binding mellom to atomer i et molekyl som skyldes deling av elektronene mellom de to atomene i molekylet.

 

20170216_171318

 

  • Hamza Ehtsham

Notater- prøve om organisk kemi

Hydrokarboner er et annet navn på olje og gass.

Hydroksyler er et annet navn på alkoholer.

Karboksyler er et annet navn på syrer.

Karbohydrater er et annet navn på sukker.

Navnsetting:

  1. Tell antall karbon i kjeden
  2. Se etter den største bindingen (Alken, alken og alkyn)

 

Hydroksyler: Alkoholer. Når man navnsetter hydroksyler, gjør man dette på samme måte som hydrokarboner. Bare at man legger til “-ol” til slutt. Så skal man navnsette metan som alkohol, blir det til metanol. Det som skiller hydoksyl fra hydrokarboner er at et eller flere hydrogenatom er blitt byttet med et oksygenatom som igjen er bundet til et hydrogenatom. Hydroksyler har OH-grupper.

Karboksyler: Karboksyler er et hydrokarbon hvor et karbon har en dobbeltbinding til et oksygenatom, og en enkeltbinding OH-gruppe.”COOH- grupper”. Når man snakker om karboksyler snakker man for eksempel om fettsyrer. Dette er delt inn  i fire ulike grupper:

  • mettede fettsyrer, her er alle karbonatomene bundet med hverandre ved enkeltbindinger
  • umettede fettsyrer, her er to eller flere karbonatomer bundet sammen ved dobbeltbindinger
  • Enumettet=Kun en dobbeltbinding mellom karbonatomene
  • Flerutmettet= To eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

Dagligdagse navn på ulike syrer:

  • Metansyre = Maursyre
  • Etansyre= Eddiksyre
  • Propansyre= konserveringsmiddel/melkesyre
  • Butansyre= Smørsyre/svette

Karbohydrater er som sagt et annet navn på sukker. Karbohydrater består av karbon og vann (H2O). Man bruker uttrykkene mono, di og poly når man snakker om navnsetting av karbohydrater. Karbohydrater er satt sammen av enkle byggesteiner. Disse kalles for monosakkarider. (Sakkarid betyr sukker) Man navnsetter karbohydrater ved å se på hvor mange monosakkarider det er i formelen. Om det er en så heter det monosakkarid, er det to monosakkarid så heter det disakkarider og om det har flere monosakkarider så heter det polysakkarider.

ulike-sakkarider

-Sofie

Naturfagsprøve

Hva er?

Hydrokarboner – Hydrokarboner er organiske forbindelser. Molekyler som består av hydrogen og karbonatomer kalles hydrokarboner.

Hydroksyler – Hydroksyler er hydrokarboner hvor det er en hydroksylgruppe i et karbon.

Karboksyler – Karboksyler er et stoff som inneholder en karboksylgurppe som vi kaller for karboksylgruppe, også kjent som en organsik syre.

Karbohydrater – Karbohydrater er sukker. Karbohydrater er en sammensetning av karbon, hydrogen og oksygen.

Hvor finner man?

Hydrokarboner – Man finner hydrokarboner i enkelte sorter plast, skismøring, parafin, propangass og vaselin.

Hydroksyler – Man finner hydroksyler i alkohol.

Karboksyler – Man finner karboksyler i syrer og organiske syrer. Eksempler på dette kan være eddiksyre, metansyre og linolensyre.

Karbohydrater – Man finner karbohydrater i søtsaker. Langsomme og raske karbohydrater.

 

Dagligdagse navn på karboksyler?

bilde-uten-tittel

-Tobias

Karbohydrater

 

Karbohydrater og hydrokarboner kan være veldig lett å blande, siden navnene er veldig like, men det er viktig å huske at de ikke er like. Hydrokarboner er olje og gass, mens karbohydrater er sukker.

Karbohydrater er satt sammen på en måte vi kaller “syklomolekyl”. Hydrokarboner, hyrdoksyler, og karboksyler er satt sammen i en kjede. Karbonhydrater består av karbon og et oksygen satt sammen i en ring.

glukose-ringform

Dette er bilde av strukturformelen til glukose. Strukturformelen kan skrives på forskjellige måter vi har en vanskelig måte som er måten over , også har vi en lettere måte som vist til høyre på bilde under.

04_32

Kjemisk formel 

  1. Først teller du antall karbon
  2. Deretter antall hydrogen
  3. Til slutt antall oksygen

Hvis vi tar utgangspunkt i strukturformelen over, kan det kjemiske formlene til glukose være C6H12O6, det er fordi det vi kan telle 6 karbon, 12 hydrogen og 6 oksygen.

Om navnet

Karbohydrater er sukker, men vi har også ett annet navn for sukker dette er sakkarider. Har du nylig hatt mat og helse er det mulig at du er kjent med at det finnes tre hovedtyper sakkarider. Vi har moni-,di-, og polysakkarider. Hvorfor de har forskjellige navn har mye med hvor mange syklomolekyler de har.

Mono betyr en, og et monosakkarid består av et syklomolekyl. Di betyr to, og et dissakarid består av 2 syklomolekyler forbundet med et oksygenatom. Poly betyr flere eller mange. Et Polysakkarid er flere syklomolekyler forbundet med flere oksygenatomer. Under kan du se bilde av de forskjellige strukturformene.

ulike-sakkarider

Hvis det kjemiske navnet slutter med “ose” er det mest sannsylig et karbohydrater. Karbohydrater er kroppens raskeste energikilde. Gjerne om man spiser raskekarbohydrater vil man føle seg veldig opp og ned, med mye energi og lite energi. Raskekarbohydrater er monosakkarider. Kroppen bruker kortere tid på å bygge ned monosakkarider enn for eksempel disakkarider. Dette er fordi kroppen får energi men bruker kort tid på å bryte den som gjør at du mister energien fort.

Noen eksempler på monosakkarider kan være glukose som er druesukker. Druesukker er et viktig molekyl, fordi det er cellenes viktigste energikilde. Når vi får i oss andre monosakkarider, omdannes disse til glukose i leveren. Derfra skilles glukosen ut fra blodet og transporteres til cellene, hvor hvor den brytes ned blir friogjort til energi. Denne prosessen kalles forbrenning. Fruktose er også en monosakkarid som er fruktsukker.

Et eksempel på en disakkarid er laktose for det består av av et glukose og et galaktosemolekyl. Sukker som vi snakker om er også en disakkarid fordi det inneholder ett glukose- og et fruktosemolekyl.

Eksempel på polysakkarider er hvete. Pantene lagrer glukose som stivelse, mens dyr lager dem som kjeder som kalles glykogen.

Hydrokarboner er sukker, det er også kroppens raskeste energikilde. Det finnes tre hovedformer for sakkarider. Sakkarider er et annet ord for sukker. Slutter et kjemisk navn på “ose” er det mest sannsynlig et karbohydrat.

-Tuva

 

 

Karbohydrater

Hva er karbohydrater:

Karbohydrater er en sammensetning av karbon, hydrogen og oksygen. Hydrokarboner kan lett forveksles med karbohydrater, men hydrokarboner er hovedsakig olje og gass, og karbohydrater er sukker. Karbohydrater er kroppens raskeste energikilde og det gir oss energi svært raskt. Et annet navn for sukker er sakkarider.

Strukturformel:

Karbohydrater er satt sammen på en måte som kalles “syklomolekyl”. Hydrokarboner er karbon satt sammen i kjede/renne, karbohydrater består av karbon (og et oksygen) satt sammen i en ring.glukose-ringform

Kjemiskformel:

  1. Antall karbon
  2. Antall hydrogen
  3. Antall oksygen

Kjemisk formel glukose:  C6H12O6

Man deler karbohydrater i tre hovedgrupper: ulike-sakkarider

Monosakkarider – “Mono” betyr en. Et monosakkarid består av et syklomolekyl.

Disakkarider – “Di” betyr to. Et disakkarid består av to syklomolekyler forbundet med et oksygenatom

Polysakkarider – “Poly betyr flere eller mange. Et polysakkarid er flere syklomolekyler forbundet med flere oksygenatomer.

Navn:

Om det kjemiske navnet slutter med “-ose” er det mest sannsynlig et karbohydrat.

-Tobias

Forsøk med alkoholer

20.01.2017

Hypotese

Jeg tenkte at alle alkoholene kom til å brenne, ettersom jeg forbinder alkoholer med brennbarhet. Dette var noe jeg tenkte var logisk, siden eksempelvis rødsprit brukes som tennvæske for å få fyr.

Formål

Formålet med forsøket var å skille de forskjellige alkoholene og kunne kjenne igjen alkoholene etter lukt, utseende og brennbarhet. Etter vi var ferdige med forsøket skulle vi kunne skille alkoholene fra hverandre etter å se på fargen, kjenne igjen lukten eller kjenne igjen flammens oppførsel eller utseende.

Utstyr

Alkoholer: Pentanol, butanol, propanol, etanol og metanol

-Brukes for å ha noe å skille fra hverandre, finne ut om de er brennbare og eventuelt ulikhet i flamme, flammens oppførsel, utseende og lukt.

Skåler

-Trenger man for å beholde alkoholen på et sted og oppbevare den samlet

Fyrstikker

-Brukes til å tenne på alkoholen

Labfrakk

-Verne kroppen fra flamme og den tennbare alkoholen

Briller

-Trenges for å verne øynene fra skader fra flammen

Fremgangsmåte

Det første vi gjorde var å fordele alkoholene i de ulike bollene. Vi fikk beskjed om å lukte og se på de ulike alkoholene. Den tydeligste forskjellen var utseende på Etanol, som hadde en rosarød farge. Det var ulikt de andre alkoholene som hadde en blank/gjennomsiktig farge. Etter dette Tente vi på de ulike alkoholene. Vi så etter ulikheter i tennbarhet, flammens oppførsel og om det fordampet langsomt eller effektivt. Det var ikke nødvendigvis like enkelt å skille Butanolen, Pentanolen, Propanolen, Etanolen og Metanolen, men de fleste hadde noen særtrekk som gjorde at det var mulig og forskjellen.

Resultat

Resultatet av forsøket var at vi fikk se forskjellene på de ulike flammene og at jeg klare å kjenne igjen alle alkoholene. Derfor vil jeg si at det var et vellykket forsøk. Pentanolen, Butanolen, Propanolen, Etanolen og Metanolen reagerte alle på fyrstikkene på ulike måter. Alkoholene tok alle fyr, utenom Pentanolen, som ikke var antennelig.

Teori

Alkoholer er en type hydrokarbon, bare at et eller flere av hydrogenatomene i alkoholen er byttet ut. I et alkohol vil det alltid være minst ett karbonatom som er bundet til et oksygenatom og deretter et hydrogenatom. Et eksempel på dette kan være metanol:0000000000

Hvordan skille alkoholene?

Min konklusjon er at jeg nå kan skille alkoholene. Jeg har kommet frem til tre måter å skille dem på: Lukt, utseende og flamme. Utseende og lukt kan vise særpreg for de enkelte alkoholene, som gjør at jeg kan skille dem. Flammens utseende og oppførsel kan også vise hvilke alkohol det er, ettersom de alle hadde ulikheter og særtrekk.

-Tobias

Karboksyler

Et stoff som inneholder en karboksylgruppe kaller vi en karboksylsyre også kjent som organisk syre. Grunnen til at det er en syre er fordi det er overskudd av H+-ioner, og dermed blir løsningen sur. Vi kaller de karboksyler siden løsningen inneholder en karboksyl gruppe.

En alkohol som vi kan lese i tidligere blogginnlegg inneholder en hydroksylgruppe. Denne består av et hydrogen og et oksygen. En karboksylgruppe består derimot av et karbon, en dobbeltbinding til et oksygen og en hydroksylgruppe. En Karboksylgruppe kalles også for COOH-gruppe.

Vi må huske på at det er en enkelbinding mellom Oksygenet og Hydrogenet i hydroksylgruppen selv om det ikke vises på bilde.

Et karboksyl er en organisk syre fordi de inneholder karbon. Vi bruker noe hver dag som er organisk syre. Vi spiser fett og fett er en organisk syre. Vi kan se hva slags fett det er ved å se på hvor mange bindinger mellom karbonatomene. Er det enkelbindinger mellom karbonatomene kalles det for mettede fettsyrer. Er det dobbeltbindinger kalles det for umettede fettsyrer. Er det en dobbeltbinding sier vi et fettsyren er enumettet, men er det to eller flere sier vi at den er flerutmettet.

Navnsetting

  1. Tell antall karbon i kjede. (Her må du inkludere de i karboksylgruppa også.
  2. Se etter den den største bindingen fra karbon til karbon.
  3. Avslutt med “syre”

uten-navn

Vi kan ta et eksempel i strukturformen som vises ovenfor. Her kan vi se at det er et karbon i kjede som betyr at den vil starte på ordet “met”. Ettersom at den største bindingen fra karbon til karbon er enkel vil den få “an” i midten av navnet. Dette er på grunn av at en enkelbinding kalles alkan. Deretter avslutter vi med ordet “syre”. Strukturformen ovenfor kalles altså metansyre.

En oversikt over tallsystemet når vi snakker om antall karbon i rekkefølge kommer her:

last-ned-1

Kjemiskformel 

  1. Tell antall karbon og hydrogen som ikke er i karboksylgruppa.
  2. Avslutt med “COOH”

Kjemiskeformelen til Metansyre vil da bli HCOOH. Fordi det er ett hydrogen utenfor karboksylgruppen, og den avslutter med “COOH”

Det finnes karboksyler som vi kaller for noe annet enn navnene dere, noen litt mer dagligdagse navn. Jeg skal nå vise tre forslag på syrer med mer dagligdagse navn, strukturformelen deres og den kjemiske formelen.

bilde-uten-tittel

Fettsyrer er organiske syrer fordi de består av lange hydrokarbonkjeder med en hydroksylgruppe i enden. Mettede fettsyrer består fettsyrer der alle karbonatomene er bundet sammen med enkeltbindinger. Umettede er fettsyrer som er bundet med en eller flere dobbeltbindinger. Er det en dobbeltbinding sier vi at fettsyren er enumettet, men er det to eller flere sier vi at den er flerumettet.

Det kan være vanskelig å skille de forskjellige stoffene fordi de ligner ganske mye på hverandre, men vi kan se at en karboksyl er organisk syrer. Eksempler på organiske syrer vi bruker i hverdagen kan for eksempel være eddiksyre. Nesten alt i organisk kjemi navnsettes på nesten samme måte, men med karboksyler er det ekstra viktig å huske syre på slutten av navnet.

  • Tuva

Forsøksrapport-alkoholer

Førsøk 20.01.17

Formålet med dette forsøket var å undersøke alkoholer å prøve å gjenkjenne og se forskjellen på de ulike alkoholene vi har. Vi brukte fem ulike alkoholer. Formålet med forsøket ble å gjenkjenne forskjellen mellom metanol, etanol, propanol, buntanol og pentan-1-ol.Forsøk2.png

Vi brukte følgende utstyr til forsøket:

  • Fem skåler, til å ha alkoholene i
  • Fyrstikker til å tenne på dem
  • De fem alkoholene metanol, etanol, propanol, butanol og pentan-1-ol
  • Labfrakker og vernebriller for sikkerhet
  • Papirbiter for å gjenkjenne alkoholene, og skjemaer slik at det ble lettere å vite hva vi skulle se etter.

Vi startet med å få utdelt alle alkoholene i separate skåler, med alkoholernavnsetting. Da skulle vi se på alkoholene og lukte på dem og skrive den alt vi fant ut på de forskjellige stoffene. Vi skulle også tenne på alkoholene en etter en, slik at vi kunne legge merke til hvordan de brant.

Når alle alkoholene hadde brent ferdig, fikk vi beskjed om å komme opp til kateteret der det stod fem skåler med væske i seg. Disse var ikke navnsatt, så vår oppgave var da følgende: Undersøk alkoholene, lukt på dem og se på dem. Vi skulle se om vi kunne skille dem fra hverandre. Når vi hadde gjort dette, tente vi på dem en og en slik at vi kunne se hvordan de brant annerledes.forsøk.png

Det var mye snakk og diskusjoner innad i gruppa og til slutt kom vi til enighet om hvilke stoffer som hadde hvilke navn. Vi greide å navnsette alle alkoholene riktig.

Under forsøket så skjedde det to uventede ting. Skåla som inneholdt etanol hadde en sprekk i seg så det dryppet ut små mengder med etanol. Først så tok en papirbit som lå foran skålen fyr. Teorien vår er at papirbiten begynte å brenne var fordi etanolen som dryppet ned på papiret brente enda det hadde rent igjennom sprekken, og hadde dermed tent på papirbiten. Når vi hadde slukket flammen på papirbiten, og det hadde gått en liten stund, la vi merke til at det også brant i mellom skålen og bordet. Så den brennende alkoholen hadde tent på både papirbiten og bordet.

Alkoholer er en type hydrokarbon som har en sidegruppe. Et annet navn på alkohol er hydroksy. Har man for eksempel stoffet etanol så vil det si at stoffet er bestående av to karbonatomer, fem hydrogenatomer og en sidegruppe med et oksygenatom og et hydrogenatom. når man skal skille de ulike alkoholene man har er det tre ting man kan gjøre. Se om det er noe forskjell på dem, lukte og se om man finner noe forskjeller der og man kan brenne alkoholene for å finne ulikheter i måten de brenner på. Som en konklusjon kan man si at jeg har lært hvordan man skiller de ulike alkoholene: metanol, etanol,  propanol, butanol og pentan-1-ol. Jeg har også lært om hvordan man undersøker stoffer, og sikkerhet når man omhandles alkoholer.

-Sofie

Forsøk med alkoholer

20.01.2017

Formålet til forsøket var at vi skal kunne skille alkoholer. Vi skal kunne kjenne igjen alkoholene med lukt, farge og hvordan de brenner. Det blir lettere for oss å forstå de forskjellige alkoholene hvis vi vet hvordan de lukter og ser ut. Vi brukte fem forskjellige alkohol. Disse fem heter metanol, etanol, propanol, butanol og pentanol.

Utstyret vi brukte var:9999

  • Fem forskjellige små skåler
  • Fyrstikker
  • De fem forskjellige alkoholene (Metanol, etanol, propanol, butanol og pentanol.)
  • Verneutstyr, som labfrakk og vernebriller.
  • Lapper som fortalte hvilket alkohol som var i hvilken skåler.

Første du må gjøre er å ta på deg verneutstyret, altså labfrakken og vernebrillene. Deretter må du sette opp de forskjellige skålene, og helle litt av de forskjellige alkoholene oppi de forskjellige skålene. Deretter bruker du fyrstikkene dine til å sette fyr på alkoholet. Vi begynte med det alkoholmolekylet som har lavest antall karbon i rekkefølge, altså metanol. Vi lot også flammen brenne helt ned før vi begynte å tenne på det neste alkoholet.

Jeg skal nå fortelle om resultatet, Jeg skal først begynne med Metanol. Metanol har den kjemiske formelen CH3OH. Når metanolen lå i skålen var fargen helt blank, den hadde en lite lukt, men kunne lukte litt som fisk. Flammen var liten og litt blå, av og til bar flammen oransje. Metanol kalles også for tresprit og er en giftig væske. Den er skadelig for synsnerven og kan gjøre seg blind selv når du drikker små mengder. Større mengder er dødelig.

Etanol har den kjemiske formelen C2H5OH. Den var rød/rosa når den lå i skålen. Denne væsken kunne lukte litt som neglelakk og rødsprit. Senere i forsøket fikk vi faktisk vite at det er rød sprit. Flammen var stor og den brant ganske lenge. Flammen var litt gjennomsiktig og oransje. Er det vi omtaler som “alkohol” i dagligtalen, men kan også bli brukt til å drepe uønskede bakterier, leger bruker ofte dette til å desinfisere.

Propanol  har den kjemiske formelen C3H7OH.  Den var også blank , den luktet litt mindre rødsprit  enn etanol. Her var flammen veldig stor. Det var en ordentlig oransje ild flamme. Flammen var på en måte som en strek, altstå en flamme.

Butanol har den kjemiske formelen C4H9OH. Denne væsken luktet litt antibac og den var også blank. Det var store og oransje flammer. Flammene var veldig ivrige og var overalt i skålen. Man kan kan på en måte forklare at det var raske flammer.

Pentanol har den kjemiske formelen C5H11OH. Væsken er blank. Denne væsken luktet ikke så veldig godt, men lukten kan kanskje forklares som en blanding av rotten banan og alkohol lukt.Denne væsken brenner heller ikke.

Vi gjorde ikke noen feil, fordi det var en ganske relativ enkel fremgangsmåte, men vi hadde hørt om at noen hadde tent på de små papirlappene. Derfor var vi veldig forsiktige med å ha papir lappene nær flammene.

Man kan skille alkoholene fra hverandre med å bruke kunnskapen om hvordan det lukter, brenner, og ser ut. Det er jo det dette forsøket har gått ut på også. Når vi tenker på alkoholer tenker vi gjerne på det som kan få oss beruset, for eksempel sprit. Sprit er faktisk en alkohol, som er kalt etanol. Det finnes ganske mange andre alkoholer som vi har sett i dette forsøket her. Alkoholer er ganske like som hydrokarboner, det navngis på samme måte, bare at man legger på en -ol på slutten. Hovedforskjellen på et alkohol og hydrokarbon er at istedenfor at et karbonatom er bundet til et hydrogenatom er minst en av karbonatomene bundet til et oksygenatom, og dette oksygenatomet er bundet til et hydrogenatom. Man kan si at det blir til en OH-gruppe, ettersom at i det kjemiske navnet vil den få -OH tilslutt. En OH-gruppe er også kalt hydroksylgruppe. Grunnen til at det kalles hydroksyler er fordi den vil få en hydroksylgruppe når vi tegner opp molekylet.

16344289_1263580623730961_206588960_n

Under dette forsøket har vi lært å skille fem forskjellige alkoholer. Dette gjør man med å lukte, se hvordan de ser ut, og man kan til og med se det på hvordan de brenner. Disse 5 alkoholene heter metanol, etanol, propanol, butanol og pentanol.

-Tuva