Hydrokarboner

Når man snakker om hydrokarboner snakker man om noe som heter organisk kjemi. Organisk kjemi omhandler kjemiske stoffer med karbon. Det som er spesielt med karbon er at det har mulighet for fire bindinger før den er “komplett”. Dette gjør at karbon har mulighet for å binde seg med utallige atomer, og kan dermed lage mange stoffer.

Viktige begreper når man snakker om hydrokarboner er ordene alkaner, alkener og alkyner. Et alkan er navnet på enkeltbindinger, et alken er navnet for dobbeltbindinger og et alkyn er navnet på trippelbindinger. Hvis man har et alkan så vil det si at alle karbonatomene i kjeden er bundet sammen med enkeltbindinger. Har man et alken vil dette si at en eller flere av karbonatomene er bundet sammen med dobbeltbindinger. Har du et alkyn vil dette si at det befinner seg en eller flere trippelbindinger i kjeden. Disse begrepene hjelper oss å navnsette karbonstoffene, de forteller hva den største bindingen i stoffet er. Et karbonatom har nemlig fire bindinger.

Når man snakker om hydrokarboner snakker man altså om karbon og hydrogen og hvordan de danner ulike stoffer. Karbon har muligheten for å binde seg med stoffer fire ganger, mens hydrogen har mulighet for å binde seg med stoffer en gang. Det vil si at dobbelbindinger og trippelbindinger bare oppstår i mellom karbonatomer. Det er ikke mulig at det oppstår dobbelt eller trippelbindinger i mellom hydrogen og karbon, da hydrogen kun har mulighet for en binding.

Når man skal navnsette karbonstoffer er det også et eget tallsystem som blir brukt. Dette baseres på lengden til karbonkjeden. På ungdomsskolen og videregående er de første 10 forstavelsene viktigst.

last-ned-1

Det er viktig å kunne denne tabellen, spesielt de ti første tallene utenat, da dette er en viktig del av naturfag bade på ungdomsskolen og videregående. For eksempel så kan du få en oppgave som spør om hvilket kjemisk navn dette stoffet har:

butan

Det første man starer med da er å telle antall karboner i kjeden. I dette eksempelet ser vi fire karbonatomer. Går man da tilbake til tabellen kan man se at forstavelsen for fire karbonatomer er “but-“. Etter man har funnet antall karbon ser man etter hva det største bindingen er. I dette eksempelet er det kun enkeltbindinger, da vet vi at det er et alkan vi snakker om. Dermed kan vi finne ut at dette stoffet er buten. Har man kontroll på forstavelser og forskjellen på alkaner, alkener og alkyner er organisk kjemi ganske simpelt.

Kovalente bindinger bygger på noe som heter for oktettregelen, det er bindinger mellom atomer. Oktettregelen er en tommelfingerregel, som sier at alle atomer har den tendens å knytte seg til hverandre, slik at de har åtte elektroner i sitt ytterste elektronskall. Grunnen er det at alle vil oppnå elektrokonfigurasjonen til edelgassene. Hvis et atom har åtte elektronbindinger vil den være mest mulig stabil. Atomer som da ikke har åtte atomer alene vil da binde seg med andre atomer igjen for å bli mest mulig komplett. På samme måte som karbon alltid vil binde seg fire ganger for å bli komplett.

Hyrdrokarboner er altså organisk kemi, som omhandler stoffet karbon. Et annet, mer dagligdags navn på hydrokarboner, er olje, gass og kull. Det som gjør at karbon er et så spesielt stoff er det at det har muligheten til å binde seg fire ganger. Dette gjør at det kan lages utallige stoffer. Når man snakker om hydrokarboner er navnsetting viktig, det er egne forstavelser og endelser avhenigig av hvilket stoff det er man snakker om.

-Sofie

Kilder:

http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/kjemi/binding.html

Trigger 10

Hydrokarboner

Hydrokarboner handler om organisk kjemi, fordi organisk kjemi er kjemiske forbindelser som inneholder et karbon. Et hydrokarbon som man hører på navnet inneholder to grunnstoffer, altså karbon og hydrogen. Uorganisk kjemi handler om andre kjemiske forbindelser. Vi kan finne hydrokarboner i enkelte sorter plast, skismøring, parafin, propangass.

Karbonet har fire “armer”, som gjør at det kan bli koblet med forskjellige bindinger. Vi har tre forskjellige. Enkeltbinding som er kalt alkan, dobbelbinding som er kalt alken, og trippelbinding som er kalt alkyn. Siden et karbon bare har fire armer så kan den enten ha  fire enkeltbindinger, to dobbelbindinger eller en enkeltbinding og en trippelbinding. Et hydrogen har en “arm” som gjør  at den bare kan ha en enkel binding. Alle bindinger må være fullstendige for at det skal være et molekyl, dette betyr altså at for eksempel, alle de fire “armene” i et karbon må føre til noe.

4

Her kan vi se at det første karbonet (C) er i en trippelbinding med det andre karbonet. Resten av stoffene har en enkelbinding. Disse “armene” som jeg har referert til er et symbol for elektronparbinding. Elektronparbindinger er elektroner som har satt sammen elektronene sine med et annet stoff, slik at elektronene blir et par. Et karbon setter for eksempel alle sine fire elektroner med fire hydrogen. Elektronparbindinger kan også kalles kovalent binding, dette er altså det samme.

Et karbonatom har 4 plasser som kan fylles av andre atomer, men man kan også bruke dobbelt og trippelbindinger. Dette fører altså til at karbonatomet bruker flere plasser på ett atom. Dette vil si at det ikke blir like mange hydrokarboner i molekylet som det egentlig er plass til hvis man bruker enkelbindinger, dette kaller man da for at molekylet er umettet.

Navnsetting av hydrokarboner skrives på en spesiell måte, fordi det har et litt merkelig tallsystem, men her er kommer det en liten liste over hvordan man navngir er hyrdokarbon.

  1. Det første du gjør er å telle antall karboner i rekkefølge. Er det 1 karbon i rekkefølge vil stoffet få met- i starten av navnet. Har den 2 karbon i rekkefølge vil den få et- i starten av navnet. Resten av tallrekken ser slik ut:last-ned-1
  2. Så må du se på hvor stor er den største bindingen er. Er den største bindingen en enkel binding alstå et alkan vil den få -an i slutten av navnet. Er den største bindingen en dobbelbinding altså et alken vil den få -en i slutten av navnet. Er den største bindingen en trippelbinding altså et alkyn vil den få -yn i slutten av navnet.
  3. Det siste du må er å legge sammen ordet du fikk etter å telle antall karbon i rekkefølge og ordet du fikk ved å se på den største bindingen. Når du har lagt sammen disse har du navngitt et hydrokarbon.

Eksempel:

butan

Her kan vi se at det ligger fire karbon etter hverandre. Går vi tilbake til den tabellen som er vist over i dette blogginnlegget vil man kunne se at det skal stå but- foran i navnet. Deretter må vi se på den største bindingen. Her er det bare enkeltbindinger, så det vil si at den største bindingen er et alkan og det betyr at det vil bli -an i slutten av navnet. Slår vi sammen dette vil det fulle navnet bli butan.

Bilde over viser strukturformen av stoffet butan. For vi har nemlig tre vanlige måter å vise hva slags stoff det er. Vi har nettopp lært navnet, men vi har også strukturformel og kjemisk formel.

Kjemisk formel forteller oss hvilket atomer et molekyl består av og hvor mange atomer det er. Tar vi eksempelet vist over vil den kjemiske formel være C4H10. Dette er på grunn av a det er 4 karbon og 10 hydrogen. Det er viktig å huske på at karbonet alltid skal stå først når man skriver den kjemiske formelen til et hydrokarbon.

Hvis man bare vet den kjemiske formelen vil man kanskje se hvor mange bindinger eller hvordan molekylet ser ut, da får vi bruk for strukturformelen. Bilde ovenfor viser hvordan strukturformen til et stoff skal se ut. Som man kan se henger alle disse måtene sammen, for vet du navnet på stoffet kan du tegne opp strukturformen kan du finne ut av den kjemiske formelen.

Hydrokarboner kan kanskje virke veldig komplisert, men med en gang man lærer seg reglene og tallsystemet er det ikke så vanskelig som det høres ut som. Det er veldig spennende å vite om hvordan navn på forskjellige stoffer blir til og man skjønner kanskje litt mer om hvorfor de har de navnene de har.

-Tuva

Organisk kjemi

I dette blogginnlegget skal jeg snakke om hydrokarboner. Hydrokarboner er kjemiske forbindelser som inneholder hydrogen og karbon. Jeg skal forklare hvordan man navn setter organiske forbindelser og jeg skal utdype og forklare hva en hydroksylgruppe er.

Bindinger som holder organiske molekyler sammen:

Karbonatomene kan ikke holdes sammen uten hjelp fra noe som kalles elektroparbindinger. Disse dannes når to karbonatomer deler ett eller flere elektronpar. Når to atomer er bundet sammen av enkeltbinding kalles det et alkan, når to atomer er bundet sammen av dobbeltbinding kalles det alken og når to atomer er bundet sammen av trippelbinding er det alkyn. Et annet ord for elektronparrbindinger er kovalentbindinger.

Navnsetting av organiske forbindelser

  1. Det første man må gjøre for å finne navnet er å finne ut hvor mange karbon som er i rekkefølge. Antall karbon gir følgende navn:

1 Met-bwekfast

2 Et-

3 Prop-

4 But-

5 Pent-

6 Heks-

7 Hept-

8 Okt-

9 Non-

10 Dek-

 

2. Deretter må man finne den største bindingen som jeg tidligere har snakket om. Det vil si at man skal finne ut om det er et alkan (gir ending –an), alken (gir ending –en) eller alkyn (gir ending –yn).

3. Dersom det er et oksygen og et hydrogen som er bundet til et karbon i tillegg til den normale organiske forbindelsen vil stoffet få endingen –ol.

Navnsetting av kjemisk formel

For å finne den kjemiske formelen av et hydrokarbon må man først telle antall karboner i den organiske forbindelsen. Deretter må man telle antall hydrogen i den organiske forbindelsen. Man skriver karbon som «C» med antall karboner nederst på høyre siden av C`en, deretter skriver man hydrogenet «H» med antall hydrogen nederst på høyre side av H`en. Stoffet kan inneholde mer enn bare hydrogen og karbon, men disse to stoffene må være med.

Hydroksyl

Punkt nummer tre gjelder tilfeller hvor det er en hydroksylgruppe. Som nevnt er en hydroksylgruppe et oksygen og et hydrogen som er bundet til et karbon. Dette er en litt annerledes organisk forbindelse, fordi det utgjør et alkohol. For å finne den kjemiske formelen for et hydroksyl legger man til OH etter man har funnet antall karbon og antall hydrogen som ikke inngår i hydroksylgruppa.

organisk-kjemi122

-Tobias

Newtons lover

                sir Isaac Newtons lover

i dette blogginnlegget skal jeg skrive om sir Isaac Newtons lover og litt generelt om han og åssen han fant opp tyngdekraft og de tre lovene hans da det kommer til tyngdekraft.

sir Isaac Newton (1643- 1727) han regnes som en av tidenes største matematikere og vitenskapsmann. og han er idag kjent for å ha oppdaget tyngdekraften som vi får mye bruk av i dag.

det var også en man som het Robert Hooke drev å forsket på det samme som i 1687 sendte brev om hva han forsket på til sir Isaac newton som også Isaac Newton holdt på med som også er grunnen til at man ga æren til Isaac Newton selvom Robert Hook forsket på det samme.

sir Isaac Newton hadde sine tre lover som var kjent da det kom til tyngdekraft. første lov er som følger:

Newtons 1 lov.

“et objekt vil fortsette å bevege seg med konstant fart og bevegelse så lenge kreftene som virker på gjenstanden er null”

ett eksempel på Newtons første lov vil være for eksempel hvis du sitter i et fly uten belte og flyet fortsetter å bevege seg i samme retning og samme fart vil da Newtons første lov gjelde inntil noe som gjør at det ødelegger konstante farten og bevegelsen.

det kan være både en ting som går som er i konstant fart og bevegelse eller en gjenstand som står i ro som vil ha samme regelen.

 

Newtons 2 lov.

“Summen av krefter(F) som virker på en gjenstand, tilsvarer gjenstandens masse(m), multiplisert med akselerasjon(a)”

det er da Newtons andre lov. her er en bilde som forklarer åssen man kan følge denne regelen:

 

pu85k043

(F) står for kraft, (m) står for masse og (a) står for akselerasjon. man kan bruke denne regelen da man skal finne kraft fordi da er det bare å ange masse gange med akselerasjon så vil du få kraften du vil få.

selve kreftene regner man i (N) som står for Newton og masse i (kg) som står for kilogram og akselerasjon står for m/s gange med s.

med denne formelen kan man finne tyngdekraften. tyngdekraften på jorda vil alltid være 9,81 og for å finne tyngden kan man bare bruke en formel som ser sånn her ut:

G= m gange med g.

Newtons 3 lov.

“Når det virker en kraft på et legeme, vil det alltid virke en like stor kraft tilbake.”

et eksempel på Newtons 3 lov er for eksempel:

hvis en gutt eller en jente sparker en ball vil samme krefter virke tilbake som de virker fremover som er et eksempel på Newtons 3 lov.

Bilderesultat for newtons første lov

Hamza Ehtsham.