Hydrogen som energibærer

Det er ingen tvil om at i vi ikke kan fortsette å utnytte energi på samme måte videre i verden som vi gjør i dag. Hvert fall ikke hvis vi skal fortsette med det samme forbruket. Derfor kan det være lurt å lære om hvordan man burde utnytte naturen og ressurser vi har på en best mulig måte slik at andre generasjoner også skal få ha nytte av dette.

Vi i Norge har et utrolig høyt forbruk, mye mer enn mange andre land i verden. Det Norge er gode til er å bruke vannkraftverk, som er en fornybar kilde. Dette betyr at det er en kilde som ikke går tom. Dette er kanskje litt ironisk ettersom vi tjener utrolig mye penger på olje, men for det meste eksporterer vi bort dette. Bensin produseres av olje, og vi bruker jo litt av dette, men et annet alternativ til bensin kan være hydrogen. Det er dette blogginnlegget skal handle om.

Hydrogen er det første grunnstoffet i periodesystemet. Det består av 1 elektron og 1 proton. Det kjemiske navnet til grunnstoffet hydrogen er H₂. Mange tror at hydrogen er en energikilde, men faktisk er det en energibærer. Dette er fordi hydrogen ikke kan brukes direkte uten bearbeidelse. “Energibærer, betegnelse på materialer som i en kjemisk reaksjon frigjør energi til bruk et annet sted  eller på et senere tidspunkt (energilagringsmaterialer)” (SNL)

Flere av de ressursene du ser rundt deg inneholder hydrogenmolekyler, men hydrogen er ikke lett tilgjengelig, ettersom hydrogen er det letteste grunnstoffet. For å kunne bruke hydrogen som en ressurs må vi skille hydrogenet fra et annet molekyl som inneholder hydrogenatomer. Et eksempel på dette kan være vann.
Vi har hatt et forsøk på skolen hvor målet var å produsere nok hydrimg_3644ogen ved hjelp av en håndgenerator, til å kjøre ut av skolen fraimg_3645 klasserommet vårt som tilsvarer 60-80 meter. Vi fikk det til å bli energi ved rent vann som ble plassert på en liten tank på bilen. Grunnen til at vi plasserte vann der er på grunn av denne formelen: ₂H₂+O₂-₂H₂O+ENERGI. Det kom helt an på hvor mye vi produserte ved hjelp av håndgeneratoren. Grunnen til at vi brukte hydrogen var for å vise at det kan brukes istedenfor bensin.

 

Det er utrolig mye positive muligheter med hydrogen som ressurs i framtiden, men det er også risikoer eller problemer som kan oppstå. Et eksempel på dette er at det er dyrt produsere hydrogenbiler, det gjør at færre har råd til å velge det mer miljøvennlige alternativet. Hydrogen vil heller ikke være miljøvennlig hvis man ikke klarer å produsere det på en måte som er bra for jorda. Hvis man produserer hydrogen med energien fra et kullkraftverk vil ikke lenger hydrogen være en miljøvennlig løsning. Et annet problem kan være at hydrogenmolekylene er lett antennelig, men bensin som mange bruker er også dette, så man kan ikke for sikkert si hvilken som er tryggest.

Hydrogen er en positiv ting, som vi kan ha nytte av i fremtiden. Ettersom teknologien utvikler seg er det store muligheter for at vi kan bruke hydrogen som en hverdagslig ressurs i fremtiden. Forbruket vil bare øke og øke og derfor kan det være greit å vite at den vil gjøre dette på en litt mer miljøvennlig måte.

 

 

Euclid: The game- Level 6

I dette blogginnlegget har jeg tenkt til å forklare dere hvordan man løser oppgave 6 i Euclid: The game. I denne oppgaven skal man konstruere en parallell linje gjennom punkt B.

1

11

Steg 1                                                                                                                                                                       Det første du gjør er å konstruere en normal til linja gjennom punkt B , du kan også konstruere en normal til linja fra punkt A.

2

Steg 2                                                                                                                                                                      Det neste du gjør er å konstruere en normal til normalen fra punkt B. Da har du konstruert en parallell.

3

– Tuva

Konstruksjon av normal fra punkt og ned på linje.

level5

Steg 2
For å konstruere normal fra punkt til linje må først starte med å lage en sirkel ut i fra punktet og til linja. (I dette tilfelle i gjennom punktet A) Da har du to skjæringspunkt på linja.

level5-2Steg 3
Fra de to skjæringspunktene konstruerer du to nye sirkler igjennom punkt B. Slik at du får to nye skjæringspunkter både over og under linja.

level5-3.png

Steg 4
Deretter trekker du en linje fra punkt B til punkt F. Da har du konstruert en normal fra et punkt til en linje.

level5-4

Tobias og Sofie

Magmatiske bergarter

 

Fjell kan bestå av flere typer bergarter. Bergarter består av tre hovedgrupper etter hvordan de er dannet. Vi har størkende bergarter, sedimentære bergarter og omdannede bergarter.

Størkende bergarter kalles også for magmatiske bergarter. De lages av smeltet stein som kan komme fra lava for eksempel som blir avkjølt av størkner.

En av de magmatiske bergartene er granitt. Hva er det som kjenne tegner granitt? Granitt ser grått, hvitt og rødlig, sølv og svart i ett.det er det som kjennetegner en stein som er granitt. Ofte blir granitt brukt til å steinlegges langs gangsti. Ikke alle slags steiner kan brukes til å steinlegges. Granitten har noen egenskaper som gjør at det blir brukt til steinlegging. Granitten er hard og slitesterk som gjør at vi nesten kan forme den som vi vil som også er grunnen til at ofte granitt eller syenitt kommer i flere former.

Ogsen dannes granitt? Som sagt så vet vi at magmatiske bergarter blir til når en stein smeltes og deretter blir avkjølt og størknes. Magmatiske bergarter kan bli til ved flere tilfeller som for eksempel lava nevnt tidligere eller magma som kjølner og størkner.

Ogsen blir alt til? Alt her i verden er lagd av atomer og kjemiske forbindelser er satt sammen av ulike typer atomer. Molekyler er atomer bundet sammen med kjemiske bindinger. Geologer mener det at bergartene vi har her i dag er satt sammen av ett eller flere mineraler. Mineraler er også grunnstoffer eller ulike forbindelser som geologer bruker til å forklare ogsen en bergart har blitt til. Vi kan altid finne bergarter rundt omkring da man går ut og sånn cirka vite hva slags bergart man finner. Geologene kan allikevel finne ut mineralene i en bergart og vite hva de forskjellige steinene har vært igjennom.

Granitt er bare ett eksempel på hva som finnes innenfor magmatiske bergarter men vi har flere som for eksempel :

Syneitt

Gabbro

Basalt

Granitt, Syenitt, Gabbro og Basalt, De fire forskjellige steinene har sine egenskaper. Syneitt har de samme egenskapene som granitt og Gabbro og Basalt har de samme egenskapene. Gabbro er hard og sei og samme er det med Basalt.

Her er ett eksempel på ogsen magmatisk bergarter ser ut:

 

 

Kilder:

Trigger 10A

https://snl.no/magmatiske_bergarter

-Hamza