Mitt liv som kjemiker

Jeg husker da jeg satt på skolen i 9.klasse. I naturfag hadde vi akkurat begynt med tema: Forsøk deg som en kjemiker. Noe med det temaet fascinerte meg. Det at man kunne blande, skille og felle stoffer. I boka vår snakket de også om hvor stor påvirkning kjemikere har på oss, og hvor mye kjemikere har gjort for oss. Uten kjemikere ville vi ikke hatt den teknologien vi har i dag, uten kjemikere ville vi aldri hatt medisiner til ulike sykdommer. Dette fascinerte meg, og jeg stoppet aldri å tenke på kjemikere og jobben de gjør.
Så nå sitter jeg her da, i et laboratorium og utforsker. Jeg jobber med de samme tre punktene som vi lærte om på ungdomsskolen. Disse tre punktene tenker hun på hver dag. De repeteres i hodet mitt hver eneste dag. Det finnes flere punkter de er viktige de også, men det er hovedsakelig tre jeg tenker på når jeg jobber. Oppløsning, i mens jeg blander ulike stoffer i væsker. Å felle er å blande to gjennomsiktige stoffer som, når de er blandet sammen, får en farge. Destillasjon tenker jeg på når jeg varmer opp ett stoff slik at den fordamper. Så tar jeg dampen og kjøler den ned. Da blir væsken veldig ren. Jeg jobber på samme måte som jeg en gang leste opp.
Det er rart med den perioden vi hadde om kjemikere i naturfag. Vi hadde tidligere lest om folk som Marie Curie men aldri før hadde jeg forstått hva hun gjorde. Ja hun forsket og fant ut hva radioaktivitet er, men hvordan? Og folk som jobber med det samme, hvordan klarer de å finne ut av det de gjør? Etter perioden i naturfag ble jeg mer og mer nysgjerrig og mer og mer ivrig på yrket kjemiker. Derfor sitter jeg her nå, i et laboratorium, å utforsker.
Klokka er 23:48, og jeg sitter enda på jobb. Jeg har nesten funnet svaret! Løsningen på det jeg har forsket på i flere måneder nå. Jeg har nesten løsningen på hvordan jeg kan kurere kreft! En medisin som kurerer alle krefttyper! Svaret er så nærme, 10 minutter til, så har jeg det.

 

-Sofie

Mitt liv som kjemiker

 

Det var en gang en 9 år gammel jente som het Frida. Hver dag drømte Frida om å bli en kjemiker. Hun brukte mesteparten av tiden sin til å lese seg opp på yrket og lagde forsøk. Hun kunne ord som ingen andre 9 åringer visste fantes engang. Oppløsning, felling og destillasjon er ordene som stadig går rundt i hodet hennes.

Oppløsning er molekyler som løses opp i vann, mens felling er to gjennomsiktige væsker som får en farge når de bindes sammen. Destillasjon er når du tar en væske og varmer den opp slik at den fordamper, så tar du dampen og kjøler den ned. Da bli væsken veldig ren.  Dette er forklaringer Frida stadig forteller moren sin, og hver gang forteller moren at hun må være mer opptatt av det de andre på hennes alder er opptatt av, men en gang når moren forteller dette til Frida begynner hun å forklare om sitt liv som kjemiker.

Hun forklarte til moren sin, at hun ville bli en verdenskjent kjemiker. Hun ville finne opp nye medisiner, som skulle helbrede alle verdens sykdommer. Redde verden skulle hun. Målet hennes var at alle skulle få levd ett så fint liv som hun hadde gjort. Bruk av kjemi skulle hun klare å avskaffe fattigdom.

Fra den dagen Frida fortalte moren om dette hadde hun støttet Frida med kjemien, og i dag er Frida en verdenskjent kjemiker, som er på god vei til å helbrede kreft. Drømmen som Frida alltid hadde hatt, gikk nå i oppfyllelse.

-Tuva

Har noen av dere lyst til å bli kjemiker?

Jodklokkeforsøket

Vi utførte dette forsøket på skolen 11. november 2015.

Vi hadde ulike hypoteser om hva som ville skje.

Tuva: Jeg trodde ingenting ville skje, da jeg tenkte at de gjennomsiktige væskene var vann.

Sofie: Jeg hadde sett forsøket før og jeg visste derfor at det ville skifte farge, men jeg visste ikke at lukten ville endre seg.

Tobias: Jeg trodde at væskene kom til å vokse og å skifte farge. Fordi begge væskene var gjennomsiktige fra før av.

Hamza: Jeg trodde at det ikke ville skje noe.

Utstyret vi brukte under forsøket var:

– 2 Begerglass                                                                                                           getimage (1)

-Jodløsning (KIO₃)

-Stivelse 2% (Na₂S₂O₅)

Fremgangsmåte:

Vi startet med å studere de to væskene, ved å lukte og å kjenne på temperaturen. Sås helte vi de to gjennomsiktige væskene, som tidligere hadde vært separert fra hverandre, i samme begerglass. Så måtte vi bare vente.

Resultatet:

Da vi hadde ventet omtrent 20 sekunder skjedde det noe. Vannet skiftet farge. Væskene gikk fra gjennomsiktig til noe som så ut som svart. Fargeendringen skjedde så fort at hvis man ikke fulgte med så fikk man det ikke med seg. Etter vi hadde gått i gjennom hva som hadde skjedd så helte vi ut væskene i vasken. Da så vi at væsken faktisk var mørkeblå og væsken bestod av mange små kuler/flak.

Konsklusjon

Når de to væskene møtes skjedde det en kjemisk reaksjon. Det er derfor væskene endrer farge og lukt. Det fins mange definisjoner på ordet indikator. En indikator viser at det kommer til å skje en endring, men det kan også vise at det har skjedd en endring. Jod er indikatoren i dette forsøket. Jod er indikatoren fordi den endrer farge til blått da den kommer i kontakt med stivelsen. Dette skjer fordi stivelsesmolekylene trekker seg opp i spiraler slik at bare blåfargen i jodet blir reflektert.